Et arbeidsbord med silkepapir, A4 ark, vannmaling og fettstifter står frem i rommet. Vi maler, tegner, bretter og henger opp, ser og prater om. Dag etter dag med fine arbeidsøkter gir pynt til karnevalsfesten. Det har vært viktig for oss å skape pynt der 2 åringen er delaktig med sin tanke og uttrykk.
Penselen føres også opp mot hake og kinn. Å se i speilet at en ser annerledes ut, kan også være en forberedelse til karnevalsfesten.
Perler i alle regnbuens farger fanger 2 åringenes interesse. Den store arbeidesflaten males med en blanding av rosa pastell og lim før vi drysser perler over. En rislelyd skapes. Lyden fargene og mengden gjør oss glad. Neste dag kjenner vi på med hendene våre. Noen setter seg på perlene mens andre går på med barbeinte føtter. Nye lag med perler og lim kommer på, før det blir «lagret» for tørketid. Bildet skal pynte opp inngangspartiet i tiden fremover.
På Sol er installasjonen ferdig bygd. Vi gir den farge og lar den få bli en del av rommet og helheten i gruppa vår.
Alle deler tanker om hvordan den skal utformes, males og pyntes.
Den skal brukes som en del av naturhinderløypa til karnevalet.
«Vi kan sett på trestokkhjul» sa en, og hentet en treskive av bjørk.
«Kan vi sette på blad»?
Visst kan vi det!
Det kommer tanker og innspill til dekoreringen mens vi maler.
I vårt nabolag trengte vi et utgangspunkt, et midtpunkt – noe å bygge veiene og husene rundt. Barna har tegnet mange rundkjøringer ute på asfalten, så t ble et naturlig valg.
I Malvik er vi vant med vakker beplantning og pynt i rundkjøringer, ved benker, ved busstopp og i parker. Dette sørger en dyktig gjeng på Kommunalteknikk for. Det vises i barnas oppfatning av hvordan rundkjøringer ser ut. I midten må det være trær, busker og blomster .
I midten av en rundkjøring skal det være vakkert!
Når vi treffes rundt arbeidsbordet første barnehagedagen i januar, deles det gjensynsglede og historier om julefeiring, men vi har ikke glemt hva vi jobber med i prosessen. Det er venner som ber hverandre om hjelp til å tegne detaljer på huset sitt, det avtales fargevalg og blanding av maling, og det studeres og zoomes på husbildene på iPaden. Etter ei lita morgenøkt står 6 hus til tørk foran den varmende vedovnen.
Arbeidsmåtene våre der dialog og samarbeid står sentralt er godt innarbeidet i gruppa i Ugletårnet. De har mange ganger erfart at fellesskapet og samarbeidet gir så mye mer enn de kan bidra med alene.
«Æ kan nesten ikke jobb med huset mitt no, for æ har ikke en venn å planlegg sammen med!»
sa et barn på slutten av dagen, da alle vennene var hentet.
Det at alle jobber med det samme rundt et bord, gjør mye for konsentrasjonen. Det blir en egen driv og alle snakker om det samme i ulike varianter. Står noen fast, kan man slippe nye idéer til ved å ta en titt rundt seg eller involvere seg i en venn sitt arbeid. Vi tror barna savner innspill, inspirasjon og det å sitte «i hverandres varme» når de jobber med noe helt alene.