Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.
«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.
«Har du funnet marihøne»?
«Ja»
Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.
«Der» sa hun og pekte i gresset.
Det var ikke ei, men mange marihøner!
«Skal de få bli med oss inn»?
Det fikk de.
Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.
Frydefulle hvin.
«Der e marihøna»! «Den går på taket»
«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.
Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.
I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.
Vi må løfte dem forsiktig ut.
Takk for besøket.
«Se, den går».
Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.
«Der e marihøna»!
Et stort område med mange hus
Mange mennesker
Mange gamle biler
Mange dører
Mange vindu
Bilvei og trafikklys
Fortau
En butikk og en kafé sånn at vi kan ha det hyggelig.
Barna i Ugletårnet snakker sammen om hva en by er og hva som fins i en by, og hva som fins på vårt sted, Vikhammer og Vikhammeråsen. Barna har mange erfaringer og historier de vil dele. De fleste historiene er veldig lokale og handler om eget nabolag
Hvordan får man en by til å henge sammen?
Hva skal være i mellom?
Hva bygger sammen en by?
Vi må ha veier, rundkjøringer, motorveier og snarveier! Parkeringsplasser må vi også ha, og garasjer, brannstasjon, flytårn, og flyplass.
«Vi har bygd sammen byen, vi!»
Vi rusler oss en tur i nærmiljøet, hele Solgruppa.
Vi øver på å holde hånda til en venn.
I skogen er det mye spennende.
Noen vil løpe en vei, mens andre finner noe spennende en annen vei.
Vi løper, klatrer, hopper, sklir, venter på tur og forhandler om hvem som skal få sitte på toppen av steinen.
Vi har fokus på å være samlet, ikke løpe unna gruppa og være en del av gjengen på tur.
Det er fredag, og edderkoppen «vår» skal få dra hjem til skogen der den bor.
Den har vært på besøk siden turen vår på tirsdag.
Vi tar tursekken med mat og drikke på ryggen, holder i hendene til hverandre og går til «Ugleskogen».
Edderkoppen er med, og vi finner en fin plass den kan få slippe ut.
Alle vil se. Vi samler oss rundt boksen for å ta farvel.
«Hade edderkoppen». Alle vinker ivrig mot boksen og sier «hade edderkoppen» med skingrende glede og latter i stemmen.
Takk for besøket. Nå skal du få komme hjem til skogen din.
«Den ska ta fly» er det en som sier.
«Skal den ta fly»?
«Ja».
«Hva skal den gjøre på flyet da»?
«Rote».
Det er snegler i skogen også.
Vi ser en varsomhet og omsorg som holder på å vokse frem.
Den må få mat.
«Hade sneglen» Hedda.
Vi og skal spise.
Solgruppas første tur med sekk på ryggen og matpakke i skogen.
Det er stas!
