Klokken er ni og Slørskyan samles til minimåltid. Målet med samlingen er å snakke om hva vi skal gjøre denne formiddagen, styrke fellesskapet i gruppa og kose oss med litt å bite i. Hva skal vi gjøre i dag? Hva er oppdraget vårt? Halve gruppa skal kle på seg og gå ut, og halve gruppa […]
I dag fant vi fiol på tur, ordet på blomsten kjenner vi godt fra bordverset vi bruker av og til før mat. Rippel rappel rose Søte aprikose Blå fiol forglemmegei Nå kan du forsyne deg
Materialet er iscenesatt, hva skal vi invitere til? Skal vi jobbe med kråka? Det føles unaturlig å si. Kråka vår er noe annet enn et bilde eller en ting. Vi opplever at kråka gjennom leken har blitt en av gjengen. Vi snakker med henne og om henne. Det er akkurat som om at hun «lever» […]
På Sol er installasjonen ferdig bygd. Vi gir den farge og lar den få bli en del av rommet og helheten i gruppa vår. Alle deler tanker om hvordan den skal utformes, males og pyntes. Den skal brukes som en del av naturhinderløypa til karnevalet. «Vi kan sett på trestokkhjul» sa en, og hentet en […]
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl. Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, […]
Klokka er 07.15 og barna og rommet er ladet mot dagens plan: Bokstavbark. Etter arbeidsøkta i går har pedagogenes refleksjoner ført til en endring i rommet. Stammen til «treet som lå» har fått en sentral plassering i god arbeidshøyde over to lave bord. Rundt har vi stilt opp bokstaver for å se på, ta på, […]
Jobbing med installasjonen av «treet som lå». I dag tok vi frem brevet vi fikk før påske. Når vi bryter ned innholdet sitter vi igjen med to spørsmål som blir utganspunktet for idémyldring i morgentimene «jeg trenger hjelp til» står det i brevet. I samtalen kommer det frem at det er ønskelig med en drakt […]
Kjære kometbarn! 21.03.23 For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne. Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og […]