Materialet er iscenesatt, hva skal vi invitere til?
Skal vi jobbe med kråka? Det føles unaturlig å si. Kråka vår er noe annet enn et bilde eller en ting. Vi opplever at kråka gjennom leken har blitt en av gjengen. Vi snakker med henne og om henne. Det er akkurat som om at hun «lever» sammen med oss. Barna forteller oss i leken at kråka er viktig for dem, «mæ og kråka», «sånn ja, kråka». « hallo hallo kråka» nusse dæ»
Vi inspireres av leken der kråka får omsorg og nærhet. Hva med å stelle med kråka? Eller pynte kråka? Det er begreper barna kjenner betydningen av. Pedagogenes oppdagelser og valg av formuleringer tenker vi har betydning for prosessen videre.
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
Klokka er 07.15 og barna og rommet er ladet mot dagens plan: Bokstavbark.
Etter arbeidsøkta i går har pedagogenes refleksjoner ført til en endring i rommet. Stammen til «treet som lå» har fått en sentral plassering i god arbeidshøyde over to lave bord. Rundt har vi stilt opp bokstaver for å se på, ta på, holde i og inspireres av. Vi setter klar helt nye tusjer, sørger for godt arbeidslys og introduserer oppgaven igjen.
I en bokstavbark er alle slags bokstaver velkomne. Den første bevegelsen på barken tolkes kanskje i etterkant, eller man kan spørre en venn om de vet hva bokstaven heter. Noen bokstaver fortolker formen og gjør den litt mer eksklusiv med noen ekstra streker, prikker og kryss.
Frokosten går fort unna og barna velger seg en bit av den fargerike barken og griper tusjen.
De fleste starter med sin egen forbokstav og utvider etterhvert med familiemedlemmers bokstaver og noen helt nye og eksperimenterende bokstaver.
For noen er forbokstaven en fin inngang og et trygt startpunkt, mens andre søker nye utfordringer med Æ, Å og Q.
«Den er så fin! Det er bokstavene som gjør den fin, nesten som det ligner på fjær og diamanter!»
I dag tok vi frem brevet vi fikk før påske. Når vi bryter ned innholdet sitter vi igjen med to spørsmål som blir utganspunktet for idémyldring i morgentimene «jeg trenger hjelp til» står det i brevet. I samtalen kommer det frem at det er ønskelig med en drakt der fargepalett er rikelig.
Hvilken vårdrakt kan vi gi treet? Hvilken pynt kan vi skape?
Barna på komet har over tid vært nysgjerrig, jaktet på og testet bokstaver. Pedagogene spør om vi skal se nærmere på mønsteret i furubarken eller kan vi lage bokstaver som mønster i barken?
Vi tygger på ordet bokstavbark.
Vil noen prøve å tegne treet som lå med bokstaver som mønster i barken? A4 ark og sorte tusjer, får tankene våre ned på papiret. Etterhvert beveger vi oss ned på gulvet med store tegneflater.
