På barnehagen har vi en lavvo som oftest brukes til utflukter. I dag tenker vi den kan passe å sette opp inne på barnehageområdet ettersom det er samenes nasjonaldag. Dette blir en inngang til samtale og noe som pirrer nysgjerrigheten til barna.
I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Hvordan kan barnehagen skape innsikt som støtter opp om vårt læringssyn og arbeidsmåte?
Vi henter frem og henger opp farger, flagg og ting vi forbinder med det samiske. Sammen undrer vi oss over hva det samiske er og hva vi vet fra før. Barna inviteres til å orientere seg i nettverket sitt og finne ut mer som de kan ta med tilbake og dele med gruppa. Vi lytter til samisk musikk, både joik og barnesanger på samisk. Vi jobber sammen med å sette opp lavvoen vår og viser den frem til våre yngre venner. Vi kjenner på fellesskapet ved å sitte i ring inni lavvoen og dele et måltid sammen.
Etter en lang periode med kulebane gjennom store deler av rommet utfordrer vi noen av guttene til å bygge i høyden. Kan dere bygge en trestamme? Deres bygg kompetanse gir oss en stamme som utgangspunkt til videre jobbing.
Tålmodige, nøyaktige fingre knyter mange små knuter tett i tett. Grønne skruebånd skal bli til treets «stikkerter» eller barnåler som vi fikk inspirasjon til fra et av barnas tegninger. Designet på disse barnålene er bladformede eller som løkker som omkranser det høye klossetreet.
Barna tenkte at treet trengte kongler. Vi tilrettelegger med et stort antall kongler i ulik størrelse. Barna sorterer konglene etter størrelse, og velger en stor og flere små kongler sammen, som mammakongle og babykongler. Noen av konglene får også selskap av tanter og søskenbarn, og barna er opptatt av at ingen må være alene, alle må få være sammen med familien sin. De grønne breie flasketoppene blir til små badebasseng langsfor de små babykonglene.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!
Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.
Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.
Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.
Uglebarna har gjennom hele høsten studert det som rører seg i og rundt treet. De har gravd frem røtter, studert barken, de har lekt livet rundt trærne. De har vært opptatt av farger og forandring i farger. Dette livet gjenskapes gjennom tegning.
De abstrakte tankene med fantasi og magi møter de konkrete tankene med fakta og realitet.
«Hjertet e magisk, det tar bort det som e rundt treet».
«Det e ikke magi i et tre».
«Joo, hjertene gjør at ting blir usynlig og det e magi».
«Det går ikke an at en bamse kommer ut av et tre.»
«Joo, den bor jo inni treet».
«En larve bor inni treet».
Under prosessen spør barna hverandre: «hva tegne dokker?» De bygger videre på hverandre sin fantasi.
«Jeg skal lage en larve her»
«Ja en larve blir til en sommerfugl og derfor tegner du den i en pose, ikke sant?»
«Her er en til larve som sitter der å vente på?»
«På kæm da?» spør en av de andre barna. «At han skal bli sommerfugl». Og da kommer en av barna og dele sine kunnskap om larver. «Men larven, dem henger som en lang stein, og etter en liten stund blir den født og så blir det til en sommerfugl»
I dette prosessarbeidet ser vi at barna jobber på forskjellige måter og at de har forskjellige tanker rundt hva de synes tilhører livet rundt treet. Fantasi og konkrete tanker går sammen, og skaper en diskusjon mellom barna. Noen av barna leter etter det abstrakte i arbeidet og lager tegninger basert på fakta i verden rundt oss, mens andre leter etter det fantasifulle og jobber ut ifra det.
Bikube med bierLivet på en gren.Fuglehus med en snegle på taket og pinnsvinEt magisk eple som vokser sammen med de andre eplene.Treet, barken, røttene og livet rundt.Det er magi rundt treet. Ting kan bli usynlig med et magisk hjerte.En bamse kommer ut av treet.En fuglejukekasse. Her kan fuglene trekke inn når det snør og regner. Farger gjør det fint – de gule eggene og den rosa, orange og røde kassen.
Tegning av treet har blitt et samtaletema i gangen og barna spør nysgjerrig hverandre hva dem har laget.
«Ser noen telt som er opp ned. «
Nei, det er ikke en telt! Det er en larveslott.»
Etter vi har hengt opp treet på veggen, forandrer perspektivet. «På toppen av tre…der er det en veldig høyt og stor trær»
Vi jobber videre med livet rundt treet der barna får uttrykke seg gjennom leire.
