I dag gikk vi på en liten utflukt til ballbingen ved Ugletårnet. Skolestartene i Ugletårnet tok imot oss varmt og hjelpende. 1 åringene virket nysgjerrig på nye omgivelser og 5 åringene virket nysgjerrig på 1 åringen som gjest.
Nye omgivelser og oppdagelser gir oss en felles opplevelse på vår første tur sammen.
Spise frukt et annet sted, ball, springe, gå på en strek, steiner, insekter, lyden av ei kråke, eldre barn, kumlokk, gå sammen.
Etter vi har kommet tilbake fra påskeferien, oppdager vi en grønn ting i trærne i Ugleskogen. Ungene lurer på om det er et påskeegg som er høyt opp i trærne. Samtale starter rundt hvordan vi kan få påskeegget ned.
«Vi trenger en øks! Da kan vi hogge ned trær og ta påskeegget fra trærn»
«Nei, vi trenger fyrstikker sånn at vi kan brenne ned trærn!» «Nei da, fordi da kan det blir skogbrann»
«Kanskje vi kan lage en lasso og prøve å ta ned påskeegget?»
«Eller vi kan hente en stige og prøve å nåle det!»
Vi lar barna diskutere sammen uten å forstyrre dem. Vi pedagoger hjelper dem til å finne de rette materialene som stige og tau. Etter vi har kommet oss nærmere skogen, finner vi ut at påskeegget er et rumpeakebrett! Ungene er ivrig til å få det ned fra treet. De diskuterer, prøver ut og har samtaler.
«Kanskje vi må lime to pinner på hverandre?»
Vi er ikke opptatt av å finne en rask løsning, men heller diskutere og teste ut flere mulige løsninger.
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
På et stort tinnfat bugner det av strimlet papir.
Vi har snø som daler ned på veggen ved bruk av prosjektor. Det blir en del av det estetiske inntrykket av snø i innemiljøet.
Vi skaper en møteplass inne, inspirert av årstiden og snøen vi ser dale ned utenfor. Ett av barna tar med papir i hendene, går til vinduet og ser ut.
«Nø» sier han og peker ut. Så går han mot filmen av snø som daler ned på veggen og peker på snøen der også.
Litt forsiktig i starten før flere barn kommer til og vil være med.
«Snøen daler lett og fint….»
«Snøen» drysses over hodet.
Kroppene åler seg rundt i papirstrimlesnøen.
Det legges hvite dunger varsomt på hodene til hverandre. De betrakter hva som skjer når papiret daler ned i fanget.
«Snøen» klistrer seg fast til kroppen.
Med annet materiale i nærheten blir papirstrimlene brukt til annen aktivitet . Putte i og ta ut.
Et stort barkestykke fra ei bjørk blir en ny møteplass for oss på Sol. Det inspirerer, utfordrer og motiverer barna på mange ulike måter. Vi setter oss ned for å se nærmere på den store barkebiten. Det er hardt og ruglete å ta på, hånden møter motstand. En annen plass er det glatt og hånden glir lett.
Vi oppdager et hull. «Mus» sier et barn. Vi må kjenne på hullet og vi må se inni hullet og under stammen, om det er en mus der.
Noen vil tilføre fler materialer. De inspirerer hverandre, og lek og utforsking fortsetter.
