Vi tar med bøtte og en boks med forstørrelsesglass i lokket og går på tur.
Finner vi noe spennende vi kan studere mon tro?
Kanskje vi finner et insekt eller en edderkopp? Kan de få bli med på besøk til barnehagen?
Vi fant mye spennende….sopp, trekløver, kongler, snegler, edderkopper… Vi gikk gjennom høyt kratt og mellom store trær. Vi klatret over store steiner og fant små huler med edderkoppspinn.
Til slutt bestemte vi at edderkoppene vi fant fikk bli med oss til barnehagen på besøk.
Vi har et terrarium som den bor i mens den er hos oss.
Hva trenger edderkoppen ?
Skal vi ta med noe til den fra skogen?
«Blåbær»!
Vi plukket med oss blåbærlyng, noen kongler, kvister og rognebær. Det måtte jo bli bra for en edderkopp.
I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.
Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.
Gjenklanger.
Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?
Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.
Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.
Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?
Er alt i harmoni eller er det også dissonans?
Hvilke gjenklanger skaper dette?
Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.
Vi måtte tenke.
Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?
Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.
Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?
Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.
Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.
Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.
Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.
I dag gikk vi på en liten utflukt til ballbingen ved Ugletårnet. Skolestartene i Ugletårnet tok imot oss varmt og hjelpende. 1 åringene virket nysgjerrig på nye omgivelser og 5 åringene virket nysgjerrig på 1 åringen som gjest.
Nye omgivelser og oppdagelser gir oss en felles opplevelse på vår første tur sammen.
Spise frukt et annet sted, ball, springe, gå på en strek, steiner, insekter, lyden av ei kråke, eldre barn, kumlokk, gå sammen.
Etter vi har kommet tilbake fra påskeferien, oppdager vi en grønn ting i trærne i Ugleskogen. Ungene lurer på om det er et påskeegg som er høyt opp i trærne. Samtale starter rundt hvordan vi kan få påskeegget ned.
«Vi trenger en øks! Da kan vi hogge ned trær og ta påskeegget fra trærn»
«Nei, vi trenger fyrstikker sånn at vi kan brenne ned trærn!» «Nei da, fordi da kan det blir skogbrann»
«Kanskje vi kan lage en lasso og prøve å ta ned påskeegget?»
«Eller vi kan hente en stige og prøve å nåle det!»
Vi lar barna diskutere sammen uten å forstyrre dem. Vi pedagoger hjelper dem til å finne de rette materialene som stige og tau. Etter vi har kommet oss nærmere skogen, finner vi ut at påskeegget er et rumpeakebrett! Ungene er ivrig til å få det ned fra treet. De diskuterer, prøver ut og har samtaler.
Vi henter en stige og tau fra barnehagenVi prøver å dytte ned trærn….Vi prøver med en pinne….Vi prøver med en lang pinne….
«Kanskje vi må lime to pinner på hverandre?»
Vi prøver med lasso….Og til slutt…
Vi er ikke opptatt av å finne en rask løsning, men heller diskutere og teste ut flere mulige løsninger.
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
