Når vi går i gang med en prosess, samler vi arbeidslaget gjennom hensikt og støtte ord.
Dette skal samle arbeidslaget og familiene i tiden fremover:
Ilag – skaper vi en hage av fryd
Energi
Perlende
Grobunn
Rørelse
Betydninger
Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.
Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.
I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.
Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.
Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.
Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…
Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.
Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?
Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.
I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».
Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?
De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.
Vendepunktet i prosessen
Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.
Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.
Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.
De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .
Forberedelsene er i gang mot høstmartna 2024. På personalmøte ble vi delt inn i grupper på tvers av de daglig gruppene. Vi har samlet sammen alt vi har arbeidet med de to siste månedene, dette dannet utgangspunktet for oppdraget denne kvelden.
GRUPPEOPPGAVE I KVELD
Vi skal i lag tenke og jobbe med hjernen og hendene.
Vi har jo et mål langt frem – vi kan kalle det et målbilde og martnas dagen vår.
Å starte med martnas dagen og hvordan vi ser for oss den, er en del av oppgaven i kveld.
I papp og papir skal dere skape og forme sånn som dere ser for dere at martnas dagen er. Dette krever en del refleksjoner og valg mellom dere. I tillegg skal dere formulere hensikten, og hva dette skal være for oss. Dere skal også ha med 4 ord som skal følge oss i prosessene fremover. Dette skal stilles ut oppe på arbeidsrommet.
Velkommen inn med dine tanker.
Det er så fint og berikende når vi deler i lag på denne måten. Bevegelser skapes og vi samles mot et målbilde som vi ser i horisonten.
Har prøvd å samle sammen alt vi har jobbet med de to siste månedene, i forhold til høstmartan.
Dette blir vårt utgangspunkt for arbeide i kveld og hvordan vi strukturer prosessene frem mot høstmartnas – dagen.
Vi har revidert vår egen husbok. Vi har jobbet systematisk på hele huset det siste året. Boken forteller om vår virksomhet, våre verdier og vårt samfunnsoppdrag. Boken samler oss i arbeidet og strukturen gir oss en større romslighet for prosessarbeid. Mellom permene har vi funnet en god balanse mellom den pedagogiske driften og vår internkontroll. Pedagogenes husbok er foranderlig i takt med endring og skal brukes som en støtte i arbeidet.
Vi opplever vårens inntog, og med varmegradene som dagen bringer tar vi en utflukt til Ugletårnet. Mat og drikke er med. Vi gjør nye oppdagelser i lek og samspill.
Det gjør noe med oss når vi oppsøker et annet miljø. Venner møtes på andre måter enn ellers. Gjennom hestehoven, i trehytta og gjennom det å oppdage noe sammen.
En oppdagelse av jordveps. Eller jordbie? Vi er ikke helt sikre, kanskje noen venner vet?
Vi sier takk for laget til Ugletårnet som delte sine erfaringer med leken «alle mine kyllinger». Vi kommer gjerne tilbake!