I dag har vi plantet ut vårblomster i krukker.
Vi ser på, lukter på, kjenner forsiktig på med fingrene. Lærer å ta vare på, være forsiktige med…
«Lukter godt».
«Det e vann nedi».
«Lilla».
«Rosa».
Flere barn kommer til, og den som holder vasen med små rosa nellik holder de frem så vennen også får lukte.
Kjære kometbarn! 21.03.23
For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.
Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.
Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!
Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!
Hilsen «Treet som lå»
Vi må hjelp treet!
Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?
Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.
Vi må skriv brev tilbake!
Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!
«En liten kylling i egget lå, den banket og banket og banket på. Her er så trangt jeg vil ut og gå, pep den og ynket seg der den lå. Hakk hakke hakk, egget det sprakk, og et lite hode ut av det stakk.
Undrende sto den og kikket på, alt det den ute i verden så. Solen den skinte og varmet på, marken og fuglen og blomster små. Pip pip den sa, jeg er så glad. Trangt det var i egget men her er det bra».
Før frukta samles vi på bjelkene, og vi har med en blomstrete boks med noe spennende inni.
Vi rister på boksen…. Hyssssjjjj…. Hva hører vi?? Det er noe inni!
Vi synger sangen om kyllingen, og etterpå sender vi både egget og kyllingen rundt så barna får holde den. Vi behandler det varsomt, med respekt. Forsiktige små hender stryker på kyllingen, åpner egget og ser inni før de lukker det igjen.
Etter å ha sett på, strøket og klemt på, sendes det videre. Det vises en vakker varsomhet i bevegelsene. De deler med vennene sine og viser glede, samhold og respekt.
En virksom uke med kostymedesign er over.
Her kan dere se litt om selve prosessen med designet og litt om hvordan vi undersøker i naturen og i tankene våre om hvordan ting henger sammen og hvordan vi kan lage det vi vil bli til på karnevalet.
Greiner og røtter
Er røtter noe annet enn greiner? Hvordan er de forskjellige? Vi undersøker i skogen og forteller hverandre om tankene våre ved hjelp av pinnene vi fant:
De er mange.
På «treet som lå» klatra vi opp røttene fordi det va så mange som stakk ut.
Det var lettere å klatre på røttene enn på greinene.
Røttene går over og under. De sitter fast, vi klarer ikke å løfte dem!
Røttene går helt ned til rør under bakken og helt til elva slik at de kan få vann.
De må ha vann for å leve og vokse.
Den som vokser, den lever!
Dato for karnevalet står i inngangspartiet. Nøye skrevet av to av kometbarna. I tiden fremover kommer vi til å ha fokus på forberedelser til denne dagen.
Utganspunktet for Kometgruppa er « treet som lå/falt/datt « som vi har fulgt fra sommer, gjennom høsten og til vinteren. Her kan det dukke opp flere mulige veier videre.
Tre av barna sier de skal være de grønne konglene. Møtet med de grønne konglene er en av opplevelsene i prosessen pedagogene også har pratet om. En overraskelse, de hadde aldri sett grønne kongler før, de ville ta med seg de grønne konglene tilbake og de luktet som honning. Dette ble et empatisk møte der vi opplevde at vi kom nærmere treet, og ble både mer nysgjerrige på det og forsto det bedre på en gang.
Felles opplevelser og erfaringer vi har i minnekista, som alle i gruppa vet om, husker og har fortellinger fra er viktige for fellesskapet i gruppa. Det er dette vi vil vise frem i våre kostymer i paradetoget i barnehagen.
En nøytral base som løfter frem barnas uttrykk i selvlagde kostymer er det hjemmet kan bidra med.